Sportens fulle navn er «motorcycle speedway», men den daglige kortformen er bare rett og slett speedway. Det finnes ingen andre liknende sporter, og det kan hende det er gode grunner til dette. Med sine små, lette motorsykler kommer nemlig førerne helt opp i 110 km/t i maksfart, og det er ganske heftig for en liten og lett motorsykkel som kjører rundt på en heller grov, oval grusbane.
De første årene
I begynnelsen ble sporten omtalt som «short track racing», og opprinnelsen er noe uklar. Det angis at det kan
ha forekommet en del kjøring i denne stilen allerede før første verdenskrig. Det vi vet er at australiere og amerikanere begge kjørte denne stilen tidlig. Det første løpet innen denne sportsgrenen ble avholdt allerede i 1923, men verdensmesterskap i speedway kom ikke på banen (for å si det slik) før i 1936. Konkurransen ble da avholdt på Wembley i London, og australieren Lionel Van Praag tok gull. Banene er som oftest fra 260 til 425 meter lange, og det tar omtrent ett minutt å rase gjennom fire runder på banen.
Speedway i Norge
Ligaen i Norge er arrangert rundt 11 frittstående klubber, og et NM blir arrangert, vanligvis er bare én dag satt av til dette. Norges utvalg i baner er rimelig bra, da vi har hele åtte spesielt bygde baner for speedway, og i tillegg kan noen travbaner brukes til denne type kjøring. Nordmenn har ikke gjort det så bra i toppen av verdenseliten; der er det hovedsakelig svensker, danske og newzealendere som rår. Vi hadde en speedwayfører i toppen på begynnelsen av 2000-tallet, men Rune Holta ble polsk statsborger i 2002, og har representert Polen siden 2005. Også Mikke Bjerk, Rune Sola og Carl Johan Rugstad er navn som har gitt gjenklang i denne sportsgrenen.
Unike krav til syklene innen sporten
Syklene må:
- Veie minst 77 kg uten drivstoff
- Være drevet av metanol uten ekstra tilsetning
- Være utstyrt med en skikkelig lyddemper
- Bruke uknuselig plast på steder hvor dette kan forventes
- Styret må være over 650 mm bredt, og maksimal tillatt bredde er 850 mm
